KolibriEgget i Sitio Joaninha inngår i programmet Beija-Flor na Communidade, og er en del av videreutviklingen i KolibriProsjektet, og betyr bokstavelig talt å bringe Kolibri ut i lokalsamfunnet. Kolibrien brer ut sine vinger.
Denne nye strategien er utviklet av våre ungdoms-mentorer som en forberedelse til å opparbeide små Kolibri-”filialer” i mer fjerntliggende områder av vårt lokalsamfunn. Målsettingen er hele tiden å nå ut med våre aktiviteter til de fattigste barna som ellers ikke har mulighet for å nå vårt hovedsenter KolibriRedet.
Denne nye strategien er utviklet av våre ungdoms-mentorer som en forberedelse til å opparbeide små Kolibri-”filialer” i mer fjerntliggende områder av vårt lokalsamfunn. Målsettingen er hele tiden å nå ut med våre aktiviteter til de fattigste barna som ellers ikke har mulighet for å nå vårt hovedsenter KolibriRedet.

Det første lokalsamfunnet som etablerer KolibriEgg, er Sitio Joaninha, et kupert område hvor mange av familiene som bor her, levde av å plukke boss på avfallsdyngen. Deponiet ble nedlagt for noen få år siden og området dekket til med jord for å føre det tilbake til slik den opprinnelige vegetasjonen var.
Mesteparten av favela-skurene ble satt opp i perioden da deponiet var i aktivitet, da hele familier fant sitt levebrød her under de mest helsefarlige og hasardiøse arbeidsforhold. Etter nedleggelsen har det vært veldig få arbeids- og boalternativer, og veldig få har hatt mulighet til flytte til bedre forhold. Faktisk har det motsatte skjedd; område har tatt i mot en raskt, voksende befolkning av fattigdomsrammede familier som ikke har noen andre alternativer enn å grave til seg en liten jordlapp og prøve å overleve på det lille som er tilgjengelig på slike steder.
De fleste av hjemmene i området har ikke drikkevann og er avhengig av kommunens drikkevannleveranse med tankbil hver dag. Elektrisitet skaffer de seg gjennom illegale forbindelser, der folk hekter seg innpå det offentliges ledningsnett og strekker ledninger fram till huset sitt. Hvert hus sin ledning, så det kan bli ganske kaotisk. Dette er ganske vanlig i favelaområder og press fra beboerne vil etter hvert føre til at myndighetene etablerer mer tilfredsstillende og mindre risikable løsninger.
Mange av barna som lever her, har lang vei å gå til skolen, og her er ingen offentlig transport. Tendensen er derfor ikke å gå på skolen. Dette gjelder spesielt i den regnfulle og kalde årstiden. Veldig få har hatt mulighet eller pågangsmot til å komme til KolibriRedet for å delta i aktivitetene der, selv om noen har klart også det.
Dette er hovedgrunnen til å bringe Kolibri ut til barna i lokalsamfunnet.
Søndag 6. juli blir en merkedag både for Sitio Joaninha og for KolibriProsjektet.
Mesteparten av favela-skurene ble satt opp i perioden da deponiet var i aktivitet, da hele familier fant sitt levebrød her under de mest helsefarlige og hasardiøse arbeidsforhold. Etter nedleggelsen har det vært veldig få arbeids- og boalternativer, og veldig få har hatt mulighet til flytte til bedre forhold. Faktisk har det motsatte skjedd; område har tatt i mot en raskt, voksende befolkning av fattigdomsrammede familier som ikke har noen andre alternativer enn å grave til seg en liten jordlapp og prøve å overleve på det lille som er tilgjengelig på slike steder.
Mange av barna som lever her, har lang vei å gå til skolen, og her er ingen offentlig transport. Tendensen er derfor ikke å gå på skolen. Dette gjelder spesielt i den regnfulle og kalde årstiden. Veldig få har hatt mulighet eller pågangsmot til å komme til KolibriRedet for å delta i aktivitetene der, selv om noen har klart også det.
Dette er hovedgrunnen til å bringe Kolibri ut til barna i lokalsamfunnet.
Søndag 6. juli blir en merkedag både for Sitio Joaninha og for KolibriProsjektet.